Slik blir din hund og katt venner

Vi er mange som liker både hunder og katter, og ønsker å ha de samtidig. Slik gjør du om du har en voksen katt og er i ferd med å anskaffe en valp.

1. Snuse på avstand
Plasser katten og hunden i to atskilte rom med en dør imellom. Sørg for at katten har alt den kan tenke og ønske seg: mat, vann, leker, kattedo, klorestativ osv. Katter er mer følsomme for forandringer enn hunder og det må man ta med i betraktning.
Nå kan katten og hunden høre hverandre og kjenne hverandres lukt. Om man vil gjøre prosessen enda enklere kan man legge et håndkle eller teppe med kattens lukt i hundens rom og vise versa. Gi begge dyrene mye oppmerksomhet under denne perioden, med mye kos og trygghet. Sørg for at de føler seg komfortable i situasjonen. Spesielt katter pleier å reagere på lek med avslapning, noe som passer godt inn i en situasjon som denne.

2. Bytt rom med hverandre
Når begge har akseptert situasjonen og virker som de trives, er det på tide å bytte rom med hverandre. Skift fram og tilbake et par ganger.

3. Møtes på avstand
Når hunden og katten har vent seg til å ha den andres lukt nær innpå seg, er tiden kommet for å introdusere de for hverandre. Sørg for at det finnes en barriere som f.eks. et gitter (kompostgitter el.) mellom de innledningsvis. Ha gjerne hunden i koppel slik at du har full kontroll over den.

4. Treffes ansikt til ansikt
Så er det på tide at de treffes uten noen barrierer. Belønn hunden når den holder seg rolig i kattens nærhet. Tillat ikke hunden å jage eller erte katten. Målet er å belønne hunden for god oppførsel når katten finnes i nærheten. Straff ikke hunden om den ikke lar katten være i fred, det kan føre til at den kobler katten til straff og begynner å mislike katten.

5. Fluktmuligheter
Nå bør relasjonen mellom hunden og katten begynne å flyte i riktig retning. Ha i minne at endrede ytre forutsetninger kan gi endrede reaksjoner. Sørg alltid for at katten har steder høyt opp som hunden ikke kan nå, og som den kan flykte til ved behov. Gi katten mye kjærlighet – husk det er den som må gi rom og tilpasse seg det nye familiemedlemmet, så sørg for at den er fornøyd!

Slik blir katt og hund venner

Knurrrr, sofaen er min!

Plutselig blir hunden din kongen over sofaen, sengen eller go’ stolen. Den har til og med begynt å knurre på deg og andre familiemedlemmer når de nærmer seg. Slik blir sofaen, sengen, go’stolen din igjen!

1. Knurrr, ikke kom hit!

– Hunden har funnet et sted den absolutt ikke vil ha selskap.
– Kanskje har hunden knurret der en gang og lært seg at det funket bra! Vips så er en adferd innlært
– Kanskje har noen i familien for vane å sette seg inntil hunden når den hviler. I så fall bør vedkommende slutte med det med en gang.

2. Ta bort muligheten

– Nummer en er å helt ta bort muligheten for at hunden kan utføre problematferden. Bruk kompostgitter, steng en dør, finn en måte å fjerne forutsetningen for problemet.
– Om hunden flytter knurringen sin til et annet sted, så er problemet større. Rent praktisk handler det om og først eliminere situasjonen hvor adferden oppstår og siden begynne å trene kontakt og lydighet i andre deler av hverdagslivet.

3. Gi hunden en egen plass

– Lag en ny plass der hunden alltid får være i fred. Når hunden går dit, får ingen forstyrre den. Å få barn til å forstå dette, er kanskje det vanskeligste, men det må gjøres.
– Tren inn den nye plassen. En godbit, et tyggeben og ro og fred.

4. Aktiver mer

– Samtidig legger du litt mer fokusert tid på hunden
Enkle leker som hunden liker gjør den mer lydhør og øker ønske om å følge deg. Det gjelder alle hunder.
– I lekene lærer du hunden hva du mener med Nei.. Når den hører på Nei blir det belønnet med godbit/leke.

5. Noen krav

– Når hunden blir mer, kan du få inn noen små krav. Som å stoppe knurring i situasjoner med et Nei etterfulgt av en belønning når hunden lystrer.
– Til slutt kontrollerer du utviklingen og da kan hunden få være i sofaen/sengen etc. om du ønsker det. Med stor sannsynlighet er problemet borte.

Skikkelig gode godbiter til hund

Unngå bråk på turen med hunden

Lurer du på hvorfor din hund ikke fikk hilse på den andre hunden i parken? Ble du litt snurt? Bli ikke det, en hunde-eier kan ha mange grunner til å unngå nærkontakt med andres hunder.

Mange hunde-eiere anser seg selv for å være flinke til å forstå hunder. Samtidig så kjenner de fleste hunde-eiere bare en hund veldig godt, og det er sin egen. Dette fører ofte til at vi hunde-eiere ofte drar alle hunder over en kam. Men med tanke på at våre forfedre i tusenvis av år har drevet målrettet avl, for å få fram ulike hunderaser som trigges av og liker forskjellige ting, er det helt tydelig at de oppfatter livet forskjellig.

De fleste hunde-eiere er veldig glade i sin egen hund og anstrenger seg for å gi den et så morsomt og innholdsrikt liv som mulig. Det er her det begynner å bli komplisert. Når vi tror vi vet hvordan alle hunder fungerer og dessuten vil tilfredsstille vår egen hund så mye som mulig, glemmer vi noen ganger hvilke konsekvenser det har for andre hunder og deres eiere. Kanskje det er derfor vi hunde-eiere ofte går hverandre på nervene.

«Rop på hunden din!» roper eieren til en gammel dachs når en glad unghund viser seg. Til svar får hun høre av unghundens eier, som befinner seg utenfor synsvidde, at det ikke er noen fare. Hunden som nærmer seg er bare ung og glad. Det spiller jo ingen rolle hvor vennlig den hunden er. Årsaken til at den første eieren ikke vil at de to hundene skal møtes er fordi hennes hund akkurat har blitt operert. Den kan ikke parere noen støt, uansett hvor vennlige de måtte være.

Neste hund er ikke så ung men har akkurat blitt kjønnsmoden. Det vet eieren, for hunden har begynt å løfte på beinet når han tisser. Men hun har ikke tenkt på det faktum at unghunden hennes nå nærmer seg andre hunder stivbent og med halen rett opp, også har noe med kjønnsmodningen å gjøre. I stedet blir hun forundret over at alle andres hunder har blitt så teite mot hennes hund.

Siden har vi den selvsikre hannhunden. Når denne unge herren får treffe en tispe, har han bare en ting i hodet. Om sant skal sies har det ingen betydning om hva tispen mener om saken. Eieren av den selvsikre vet nok at hundens oppførsel ikke er veldig populær. Men det går jo ikke å stoppe han, hun har forsøkt. Og han må jo også få omgås andre hunder.

At tisper bare er interessert i sex to uker per år, når de er høyløpske, og at alle forsøk på parring utenfor løpetiden blir oppfattet som forsøk på voldtekt, tenker ikke eieren på siden hun har en hannhund.

«Rop på hunden din!» Denne gangen er det eieren til en stor hund som roper til eieren av en liten hund. «Ingen fare» roper eieren av den lille hunden « min hund går bra med både store og små hunder»

Den lille hunden ser ganske morsk ut. Hva dens eier ikke vet er at den store hunden ser alt under kattestørrelse som bytte. Derfor har eieren aldri denne hunden løs. Men hva skal man gjøre med alle småhunds eiere som ikke holder sine hunder unna?

En annen hunde-eier kan ha brukt mange måneder på å trene sin hund til ikke å kaste seg fram og bjeffe truende mot alle møtende hunder. Til slutt har hun klart å overtale sin hund om ikke å ta situasjonen i «egne poter». Men denne tillitten er ennå skjør. Det skal veldig lite til før hunden går tilbake i gamle mønstre. Men hvordan skal hun rekke å forklare dette på 2 sekunder? For lengre tid tar det ikke før den andre hunden er fremme hos dem.

Neste hunde-eier blir også redd når andre hunder kommer i full fart imot. For et år siden kom to hunder hoppende ut av et buskas og angrep hennes hund. Verken før, under eller etter angrepet så hun noe til eieren av disse to hundene. Nå prøver hunde-eieren å fortelle seg selv at det der var et unntak. Om hun bare får kontakt med den andre hundens eier, pleier hun å håndtere sin redsel. Men føler hun seg alene, da kan hun ikke håndtere situasjonen.

Mange flere eksempler kunne nevnes. Den gode nyheten er at alle disse situasjonene kunne vært unngått. Det holder med å spørre den andre hundens eier om det er greit at de hilser. Er svaret nei, så ta det ikke personlig. Det finnes så utrolig mange grunner til at en hund ikke kan, vil eller får lov til å hilse på andre hunder. Det har antagelig ingenting å gjøre med hvem din hund er.

www.hundepoter.no - Størst utvalg i utstyr til hund!

Hva gjør jeg om mine hunder slåss?

Lise har to hunder, tisper på 9 og 3 år. Den yngste har begynt å utfordre til kamp. Den eldste tispen er sterilisert, men ikke den yngste. Ofte så skriker den eldste hunden og forsøker å komme vekk. Hvordan forhindrer man en slåsskamp? Om du kan lese dine hunders kroppsspråk er mye gjort, da kan du «se» hva de sier. Hunder snakker med kroppsholdning, bevegelsesretning og positur.


Her er noen råd til hva du kan se etter:

– Lær deg å se forskjell på en stiv og avslappet kropp. Stiv står for utfordring eller irritasjon.

– Hvordan ser de på hverandre? Flikker blikket hit og dit eller stirrer de på hverandre? Å stirre er å provosere.

– Hvordan er halen til hundene? Under rygglinjen, i linje med ryggen eller høyere? Høy hale utfordrer.

– Hvordan er munnen? Korte munnviker viser dominans.
Størst utvalg i hundeutstyr

Vær deg selv!

Prøver du å være noe du ikke er for hunden din? Det er dømt til å mislykkes. Noen eiere elsker vill lek og andre litt roligere og koseligere samvær. Hunder er flinke til å lese sinnsstemning og kroppsspråk, så vær deg selv! Da blir du trygg – og din hund!

Speilbilde – å få hunden til å gå fint i bånd handler mye om din egen attityde. Ingen er alltid på topp og noen dager henger man kanskje litt med hode, men det er lov å spille på topp!

 

Her er et eksperiment til deg:

1. Gå på tur med hunden din. På turen skal du gå som om du var full av selvtillit, lykkelig og glad. Gå med rak rygg og spenstige steg og gi hunden glade tilrop. Gå slik i et par minutter og se hvordan hunden din reagerer.

2. Så skal du gå som om du er usikker, redd og lei deg. Krom ryggen, se ned å mumle litt forsiktig. Se på hunden og se hva som skjer med den. Sannsynlig kommer den til å bli usikker og ikke vite helt hva den skal ta seg til. Bli ikke i denne tilstanden lenge, verken du eller hunden har godt av det!

3. Bytt til den andre positive tilstanden som du hadde først. Her har dere det bra begge to og kommer til å nyte turen! Dere kommer begge til å påvirkes positivt av å være glade og sterke, og etter en stund vil det kjennes helt naturlig i kroppen.

Kennel Equip kjørebelte

 

Hunder har også følelser

Et smeikende klapp, et hade eller en følelse av at matmor/far snart kommer til å helle opp ny mat i skålen. Hunden din opplever mange følelser hver dag og i følge nylig forskning fra Georgia USA, er følelsene betydelig sterkere enn hva vi tidligere har trodd. En hunds følelser er i følge de seneste studiene sammenlignbare med et barn på to år. Neuroforskere har gjort magnetrøntgen på hjernen til hunder og blant annet sett at aktiviteten i hjernen øker ved visse situasjoner. For eksempel når mennesker gir signaler om mat.

Så tenk på dette når du omgås din hund, gi og vis kjærlighet!

Skotsk hjortehund
Baldrick – Skotsk hjortehund

Hvorfor gjør hunden en fullstendig «body shake» når den ikke er våt?

Golden retriever rister seg etter et bad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om hunden har blitt våt eller rullet seg i gresset og så rister seg etterpå, så gjør den det for å riste alt av. Når hunden i en annen uventet situasjon plutselig rister seg, kan vi lure på hvorfor gjør den det?

Dette er et tegn på en nevrologisk reset. Hunden forsøker å komme tilbake til «normalen». Dette kan skje i situasjoner hvor hunden opplever stress. Dette er et av flere subtile tegn på stress.

 

Denne ukens tilbud hos Hundepoter

Hvordan skal man respektfullt møte en fremmed hund?

Noen mennesker prøver alltid å klappe hunden med en gang de ser en hund, og da gjerne ovenfra og oppå hodet. Dette opplever mange hunder som direkte truende. Mennesket gjør dette fordi det er vår nest sterkeste sans.

Om hunden kunne snakke ville den antagelig si: «Menneske, ikke ta meg i ansiktet, jeg kjenner deg ikke ennå!»

En respektfull måte å møte en fremmed hund på er og ikke ta på den, ikke snakke til den og ikke se den i øynene. Altså: Ignorer hunden.

Da gir du hunden mulighet til å bruke sin sterkeste sans, nemlig lukten. Da kan den lukte på deg og bli kjent med deg, før den eventuelt inviterer deg inn i dens personlige sfære. Om hunden går fra deg lar du den være.

Når den har snust på deg og inviterer deg inn, spør du alltid eieren først om det er greit at du klapper hunden. Nå kan du se på den og snakke til den. Om hunden kommer til deg lukker du hånden som en knyteneve og snur den med fingrene opp så den kan lukte. Om den ikke gir tegn til engstelse eller aggresjon, kan du klappe den. Klapp alltid fremmede hunder foran på brystet og på siden av skulderen. Slik at du ikke utfordrer den ved å klappe den på hodet.

I hvilken rekkefølge bruker vi sansene våre i forhold til hunder

Mennesket
1. Syn
2. Berøring
3. Lyd
4. Lukt

Hund
1. Lukt
2. Syn
3. Lyd
4. Berøring

grand danois og mann

 

 

Min hun er redd!

Menn i capser, busser, støvsugeren eller en flyvende plastpose. Å bli redd er en innebygd forsvarsmekanisme hos alle dyr, og hos oss mennesker. Tilskuddet av adrenalin gjør at vi kan løpe raskere fra vår fiende og om vi skulle bli fanget så kan vi bli så sinte at vi kanskje kan lykkes i å slå oss fri.

En redd hund går og spenner seg. Det resulterer ofte i problemer med mage og tarmer, eller at hunden begynner f.eks. å gnage på sko, fjernkontroller, ledninger eller å ødelegge møbler for å bli kvitt angsten. Hva som gjør en hund redd varierer. Det kan være alt fra for lite sosialisering under valpetiden til engangs hendelser i voksen alder. Det kan være genetisk arv eller at eieren overfører sin redsel til hunden.

Torden er et godt eksempel. Om man selv er redd for torden og kryper sammen hver gang det braker, oppfatter hunden dette. Mye handler om relasjonen mellom eier og hund. Har man en trygg relasjon, stoler hunden på at du har kontroll. Ellers føler hunden at den selv må ha kontroll.

En annen dessverre relativt vanlig årsak til redsel hos hunder er smerte. Når hunden har vondt, minsker hundens evne til å kunne forsvare seg. Den blir mer følsom og har vanskeligheter for å håndtere ulike situasjoner. Derfor er det viktig å konsultere veterinæren først om du har en engstelig hund.

Det er ikke alltid like lett å fange opp om en hund har vondt. En redd hund er noe ukontrollert i sine bevegelser. Den kan kræsje med andre dyr eller mennesker, klatre på sin eier eller dra i kobbelet for å komme bort. En redd hund overdriver og forstørrer sine signaler. Mens en sint hund kan reise ragg i nakken, reiser en redd hund ragg over hele kroppen. Men – om hunden blir så redd at den får angst, kan den bli passiv i stedet. Halen og hode bøyer seg inn mot kroppen, øynene er uttrykksløse og i denne posisjonen er det mange som tror hunden ikke er redd, men det er den!

Et annet scenario er om hunden har en litt mer aggressiv legning eller føler seg trengt opp i et hjørne, da går den til attakk. I slike tilfeller kan det være at eieren ikke kan nok om rasen og at hunden derfor har fått ta for mye av ansvaret selv og blitt dominant.

En utrolig viktig grunnforutsetning i valpens oppdragelse er sosialiseringen – la den bli vant til forskjellige mennesker, dyr, lyder og miljøer som liten. Be hjem ulike mennesker som valpen får møte, lange, tykke, mørkhåret, lyshåret, skrikende barn, gammel mann med hatt osv. Det er vanskelig å venne hunden til alt og man skal ikke stresse den, men man kan tenke over sin egen livssituasjon. Hva kommer min hund til å bli med på? Kommer vi til å være mye i stallen, ja da er det viktig og tidlig venne hunden til hester.

Det samme gjelder miljøtreningen. Besøk fremmede steder, fra bytorg, heiser, busser og smale broer. Vet du at dere skal være mye i båt på sommeren, så begynn tidlig og venn valpen til å være i båten. Tren – et trinn av gangen. Man trenger ikke kjøre heisen første gangen, men gå inn og gå ut og belønn. Naturligvis handler ikke alt om valpetiden. Også enslige hendelser kan forårsake redsler, hvilket er det enkleste å endre ved å finne tilbake til det positive i aktiviteten. Forutsatt at man vet hva som har forårsaket hendelsen. Hunden kan ha gått mot et strømgjerde og fått støt, men ikke blitt redd for gjerdet men for gresset den gikk på. Siden har man en hund som du ikke kan fatte og begripe hvorfor ikke vil gå på gresset i hagen.

Som oftest har man ikke hele bildet klart for seg, hva er årsakssammenhengen? Men man trenger ikke alltid å fokusere på selve bakgrunnen. Hunder er fenomenale til å assosiere, både positive og negative ting. Mange ganger kan nøkkelen være å snu situasjonen til noe positivt som hunden tidligere opplevde som ubehagelig. Det handler om belønning, og det er hunden som avgjør hva som er belønning. Det kan være kos eller en morsom lek. Det må ikke være godbiter, men det er en bra belønning når det gjelder redsler fordi mat har en beroligende effekt. Alle hunder blir redde innimellom, men en hund med god selvfølelse og god kroppskontroll påvirkes mindre. Sporter som agility, freestyle og sportrening er givende treningsformer for å bygge selvfølelsen. Hunden får mulighet til å gjøre egne beslutninger. Da jobber man med hele hunden, både fysisk og psykisk og hunden bygger opp en trygghet i seg selv.

5 tabuer for hundeeieren

  1. Å bli sint. Ditt sinne gjør hunden enda mer redd.
  2. Å konfrontere redselen. Å tvinge hunden øker ubehaget for hunden.
  3. Å trøste og dulle. Trøst og dulling lærer hunden at det faktisk skjedde noe farlig.
  4. Å jakte. Går du for fort fram, mister du momentet med avdramatiseringen.
  5. Å miste lederskapet. Å håpe at hunden i stedet trøster deg i ubehagelige situasjoner, får selvfølgelig ikke hunden til å stole på deg.

3 smarte metoder

  1. Avstandstrening. Ta små trinn. Gå fram og se, pass på at hunden holder seg rolig og er mulig å få kontakt med. Belønn. Gå litt, litt nærmere for hvert treningstilfelle og belønn. Blir hunden redd, går du tilbake der hunden er trygg.
  2. Tilvenning. Er hunden redd for høye lyder? Kjøp en CD med lyd av torden og sett på lavt volum, mens dere gjør noe koselig. Sett lyden litt høyere trinnvis. Når hunden ikke viser noe tegn på uro, kan du la hunden være alene i rommet.
  3. Hundehjelp. Akkurat som redsler kan også positive assosiasjoner overføres til hunden. Få hjelp av en rolig og erfaren hund! Om den andre hunden ikke er redd for smale bruer, glatte gulv eller fremmede med caps, så lærer din hund å koble bort redselen.

Miljøtrening

Tråkk på presenningen. Mange hunder liker ikke rare underlag. Brett sammen en plast duk til en liten firkant. Klikk/Oppmuntre hunden når den viser interesse for duken. I begynnelsen holder det med en pote på duken for å få belønning. Brett ut duken og hell på litt vann for å vise at til og med når det er litt glatt er det morsomt,  gi belønning.

Bråketrening

Velte tårn. Bygg opp et tårn av plastbokser. Klikk/oppmuntre hunden hver gang den viser interesse for tårnet. Belønn skikkelig når hunden lykkes med å velte tårnet. Et alternativ er å gjemme en godbit i en av boksene i tårnet.

Balansetrening

Gå på bro. Bygg opp en smal bro med planker fra bakken og noen steg opp på en trapp eller flatt på bakken. Klikk/oppmuntre hunden når den gjør forsøk på å gå ut på planken. Om hunden er skeptisk kan du legge en godbit et stykke ut på planken, og belønne for hvert ekstra steg som hunden tør å ta.

Møtetrening

Møte med hunder. Få hjelp av en god venn med hund i kobbel eller i inngjerdet hage. Distraher hunden din allerede på avstand slik at fokus er hos deg. Legg en godbit nærme den andre hunden og la hunden din selv velge å gå nærmere. La kobbelet være slakt. Naturligvis bør du kjenne både hund og eier før du begynner å trene.

Boxer valp
Boxer valp

Dominans og underdanighet hos hunder

En hund kan fødes med anlegg for å utvikle dominans. Da har den de mentale forutsetningene til å bli en bra leder. En dominant hund er sjelden slem og sint. I stedet er den en stabil og et trygt individ som har gode egenskaper for å gjøre nytte av andre individers samarbeidsvilje. På denne måten unngår den unødvendige konflikter.

Noen hundeeiere tror at begrepet å underordne seg, er det samme som å være engstelig og redd for noen. For hunder er å underordne seg det samme som å samarbeide. De aksepterer rollefordelingen hvor et individ er arbeidsleder, og den/de andre trives med det forholdet. Unge og underdanige hunder tiltrekkes alltid av dominante individer, fordi de føler trygghet i deres nærvær. Å samarbeide er en forutsetning for individer som skal leve sammen. I en god relasjon er det alltid en som bestemmer og en eller flere som ikke bare aksepterer det, men som også trives med den fordelingen av sosial status.

Tispen er alltid den dominante i forhold til sine valper, selv om hun er underdanig sammen med andre hunder eller mennesker. I naturen er det slik at alle unge hunder viser underdanige signaler for voksne hunder.


Når to hunder møtes

Når valper treffes og får leke med hverandre kan man ofte se hvordan de bytter på rollen som den som bestemmer. De kan måle litt muskler en kort stund, men så er de lekekamerater igjen.

Om derimot to unghunder møtes, kan det oppstå litt gruff – akkurat som «Jeg kommer ikke til å gi meg». Akkurat som tenåringer skal de teste sine talenter og følelser på hverandre og ofte tøye regler.

Når to voksne hunder møtes er det helt annerledes. Om de treffes uten bånd og uten sine eiere, bestemmer de ofte ganske raskt hvilken rolle de skal ha. Det skjer vanligvis mens de snuser på hverandre. Signaler sendes og tolkes direkte av mottakeren. Om signalene blir tolket riktig, avhenger av at de er klare og tydelige, samt ærlig ment.

Resultatet blir at enten går hundene hver sin vei, fordi de føler de ikke kommer til å trives sammen. Eller så starter de en form for sosialt samvær, hvor den ene har lederrollen og den andre underordner seg – og begge tjener på denne beslutningen.

staffordshire-bullterrier-valper
Staffordshire bullterrier valper