Hunden hopper, napper/biter og knurrer på meg. Hvorfor gjør den det?

Har du opplevd at etter å ha stoppet på turen for å snakke med en bekjent at hunden når dere igjen skal begynne å gå begynner å hoppe, snappe/bite etter armen din eller kobbelet? Når du ber den om å roe seg og kanskje blir litt irritert i stemmen blir det bare verre. Da kan hunden begynne å knurre og til slutt så høres hunden sint ut og kan vise tennene når den biter etter deg.

Andre har kanskje opplevd at når hunden finner noe spisbart på tur, vil ikke hunden gi slipp på det og hvis du lykkes med å få det ut, har hunden bitt etter deg.

Knurre kan hunden gjøre i flere ulike situasjoner. Mange hunder knurrer ved lek, i hvert fall om leken blir litt ivrig. Dette betyr ikke at hunden er sint, men den høres farlig ut på gøy. Men om vi mennesker da forsøker å roe hunden ved å rope til den eller høye stemmen kan det føre til misforståelser. Hunden går ut i fra seg selv, den leker og knurrer og når mennesket høyer stemmen tror hunden at mennesket vil øke intensiteten i leken.

Om du vil roe din opphissede hund er det smartere å roe ned deg selv først for så å roe hunden. En annen måte å løse det på er avledning, kast en ball/kong eller flere godbiter.

Hunden som hopper og biter i kobbelet eller eierens arm kjeder seg og vil selv ta ansvar for å kvikke opp turen litt, eller den har overskudd av energi som den trenger å få utløp for. Akkurat som barn kan hunder erte oss i håp om å kvikke opp den andre parten. Ertekroken lykkes når motparten blir så opphisset at den begynner å ta tilbake, da blir det fart på leken! For å roe gemyttene er eneste løsning her også å roe seg selv først og siden roe hunden med dempet stemme og rolige bevegelser.

En hund som føler seg truet av en annen part kan begynne å knurre. Det knurret skal ikke i første omgang oppfattes som en trussel, men som et spørsmål. Oversatt til «Du skal vel ikke bråke med meg nå?» Om vi oppfatter knurret som et spørsmål kan vi gi tydelig beskjed til hunden hva vi mener.

Tar vi med vold fra hunden noe den har i munnen er risikoen stor for at den i samme sekund som den slipper det den har i munnen, biter oss. Om vi bråker med hunden om det den har lykkes å få tak i, oppfører vi oss som konkurrenter. Dette kan fort få hunden til å miste tillitten til eieren. Samtidig som tillitten minsker blir den mindre interessert i å dele det den har og begynner i stedet å vokte.

Om du ønsker å ha en hund som villig slipper det den har klart å få tak i, skal du i begynnelsen ikke ta noe fra den. Gi i stedet hunden din enda mer. Tren ved å gi hunden din et bein, om noen sekunder gir du den en godbit også. Gi hunden flere godbiter igjen litt etterpå. Når du ofte gir hunden din noe mister du rollen som konkurrent og blir i stedet en ressurs for den. En konkurrent vil man ikke ha i nærheten, en ressurs derimot kan gjerne komme innom så ofte som mulig.

Når hunden ser på deg med forventning og kanskje slipper beinet for å ta i mot en ekstra godbit, da kan du avansere. Be hunden din om å bytte. Hunden får godbiten og du får beinet. Avslutt med å gi hunden beinet tilbake. Du lærer hunden at den kan stole på deg og du slipper problem som bunner i at hunden vokter.

Hvor ofte krever du at partneren din skal flytte seg fra godstolen foran TV-en? Hvor ofte drar du partneren din ut av sofaen eller argumenterer for hvorfor du skal ligge i sofaen i stedet?

Å dytte noen vekk fra den plassen personen sitter eller ligger på er i menneskenes verden uhøflig. Det er like provoserende i hundenes verden. Gå i stedet litt vekk og rop på hunden din. Tilby den noe når den kommer og vips så var det problemet ute av verdenen.

Om du fortsatt føler deg usikker på hvorfor hunden din knurrer, kan du forsøke å innlede til litt lek. Gjennom leken oppdager du hvordan hunden din ser ut når den knurrer lekfullt. Gjennom leken oppdager du hva hunden din liker og hvordan den reagerer på deg når du gjør forskjellige ting – dere får bedre kontakt!

Vizla
Vizla

3 vanlige myter

Mange problem som hundeeiere har, kommer fra misforståelser om hundens rangadferd. Her forklarer etolog Ingrid Tapper tre vanlige misforståelser.

Feil 1: Hunder slåss for å få høyere rang.

Riktig: Alfadyret har ikke måttet slåss seg til sin posisjon, som f.eks. hester gjør. Hunder har ikke et slikt system, det er vi som har konstruert rang systemet. Akkurat som barn i en klasse har alle hunder ulike roller og ulike ting de er gode på.
Feil 2: Hunden prøver alltid å klatre i rang.

Riktig: Alle dyr i familien vil ikke ha en høyere rang. I de fleste tilfellene vil hunden ha et rolig og behagelig liv.
Feil 3: Valper som slåss for maten sin viser dominans.

Riktig: Valper forsvarer bare sin mat, det har ingenting med rang å gjøre. Om det oppstår et problem, må man rolig vise at man ikke konkurrerer om maten. Menneske har kontroll på maten og gir den til hunden, men tar den ikke.

fox-hounds

Hvordan finne ut om din hund er intelligent?

Det er flere enkle tester du som hundeeier kan gjennomføre for å se om elsklingen din er intelligent (og på hvilken måte den er det). Resultatet av disse øvelsene forteller ikke bare om den mentale kapasiteten, men også hvor motivert hunden er i å lykkes med oppgaven.

  1. Still deg utenfor en innhegning med bare en åpning (hunden er inne i innhegningen). Kall inn hunden og se om den finner veien ut eller om den forsøker å komme ut der du står (der er det stengt).
  2. Gjem eller pakk inn noen godbiter og se om hunden klarer å finne de. Utfordringen skal bestå i å knekke tankenøtten, ikke ved rå muskelkraft slite fram godbitene.
  3. Når din hund treffer en hund som knurrer, klarer den å roe ned den andre hunden? Om svaret er ja er det tegn på at din hund er sosialt kompetent.
Labrador valper
Labrador valper

Lær deg å lese hundens signalspråk

basenji-hvit-schaefer
Basenji og hvit Schaefer

En hund som føler seg truet varsler framfor alt med kroppsspråket. Hunder kommuniserer ikke med lyd slik vi gjør. De prater først og fremst med gester, mimikk, holdning og tyngdepunkt – på fram og bakkroppen. Selvfølgelig kan de gi fra seg lyd: de piper, bjeffer, knurrer og uler. Men disse lydene sier egentlig ikke mer enn i hvilken sinnsstemning en hund er i. Om du tenker etter kan du sikkert høre om hunden din bjeffer fordi den er sint, glad eller redd. Men om du skal forstå hvorfor må du se hunden og hva som skjer rundt den.

Når hunden knurrer varsler den at den er sint, men tro ikke at knurringen er det første varselsignalet. Snarere tvert i mot er det det siste hunden tyr til når ingenting annet er blitt oppfattet av motparten.

Hundens første trussel signal er å stirre på motparten, for så å bli helt stiv i kroppen. Neste varsel viser hunden med en framtung og ganske høy kroppsholdning. Så kommer knurringen og i siste hånd viser hunden tennene.

Hunder kan akkurat som vi true offensivt eller defensivt. En offensiv hund er den som søker konflikt. En defensiv hund vil ikke ha bråk, men forsvarer om den må. Dette ser vi ofte når en hannhund går stivbent fram mot en annen hannhund, da er denne offensiv. Den vil imponere den andre hannhunden og dermed få den til å vike.

Den andre situasjonen har du sikkert sett hver gang en hannhund blir alt for nærgående eller påtrengende på en tispe, da svarer tispen med en defensiv trussel. Den forsvarer seg mot den klengete hannhunden.

I begge tilfellene kan hunden knurre, men kroppsspråket er veldig forskjellig. Den offensive hunden er fremover vinklet, hvilket betyr at den har det meste av sin tyngde hvilende på frambeina. Den mer eller mindre stirrer på den andre med fremover vinklede ører. Ser man litt nærmere etter, kan man se at til og med øreroten er vinklet fremover. Munnvikene er korte og gir hunden litt trutmunn. Den offensive hunden gjør seg så stor og imponerende som mulig og derfor reiser den også halen så høyt den kan. Skulle den røre på halen, vil den ikke vifte med halen. Hunder har lettere for å oppfatte bevegelse enn noe som er helt stille, og vibrerer halen sees den bedre av motparten.

Når hunden er opprørt reiser den ragg. En selvsikker hund reiser bare ragg i nakken, men på en redd hund tenderer raggen å være reist fra nakken og hele veien ut på halen. En defensiv hund vil ikke slåss, den vil heller forsøke å komme bort fra situasjonen. Derfor har den tyngdepunktet på bakkroppen, slik at den lett kan snu rundt og komme seg bort fra situasjonen. Halen er lav eller bøyd inn under magen. Ørene er tilbakedratte og bakover vinklet, hvilket gjør at hunden ser ut til å ha en lang og høy panne. I den defensive trusselen løfter hunden gjerne fremre del av leppene og viser tennene. Sett fra siden får hunden litt oppstoppernese.

Det er ikke bare tisper som opplever å måtte forsvare seg. Mange mennesker er så opptatt av sitt eget behov for å klappe fremmede hunden at de ikke kan se at hundene på alle måte forteller at de ikke vil ha kontakt. Husk at du aldri skal strekke deg etter en hund. Vil den bli kjent med deg så kommer den til deg av seg selv. Om hunden ikke kommer til deg når du lokker på den, er det fordi den ikke vil ha kontakt. Respekter hunden og prøv ikke å lure den slik at du allikevel kommer nær den, da risikerer du å bli bitt.

Selv om knurring oftest er et tydelig varselsignal, så må den ikke være det. Om man kjenner til kroppsspråket er det lett å forstå når den mener alvor eller ikke. Til og med hunder kan leke at de har en annen sinnstilstand enn de egentlig har. De kan late som de er farlige.

Når du leker med hunden og dere begge drar i hver sin ende av en leke er hunden avslappet. Trass i at den drar hardt er den allikevel løs og ledig i kroppen. Halen vifter stort fra side til side og ørene er bakover vinklet eller ligger flatt langs hodets sider (hengende ører).

Om begge parter har fortrolighet til hverandre i denne situasjonen, er det vanlig at hunden knurrer lekent. Oftest er det en lysere lyd en det lave mørke knurret ved f.eks. et hundemøte.

Husk at i hundens verden er lyden sekundært, det viktige, det mer nyanserte er alltid hundens kroppsspråk.

6 varselsignal

  1. Hunden stirrer utfordrende
  2. Kroppen blir stiv
  3. Hunden lener seg fremover, slik at tyngdepunktet hviler på frambeina
  4. Ørene, inklusiv øreroten er framover vinklet slik at pannen ser kortere ut
  5. Hunden knurrer
  6. Leppene dras bakover og oppover, slik at tennene blottes

Hvorfor mentalteste hunden?

Dogo Canario valp
Dogo Canario valp

Med en mental test tester man alt fra hvor lettskremt, nysgjerrig, sosial og leken hunden er til hvordan den oppfører seg når den tvinges å være passiv. Den som vet hvordan hundens automatiske medfødte tanker fungerer får plutselig «nøkler» til et enda bedre hundeliv. Forskning tilsier at mye av hundens adferd er arvelige. Det betyr at oppdrettere kan ha stor nytte av å mentalteste sine hunder. Jo flere hunder i en rase som testes, desto enklere er det å styre rasen mot en enda bedre mentalitet.

Slik utføres en test:

Hunden går sammen med eieren gjennom 10 moment. Testlederen studerer hundens reaksjoner når den møter en rekke utfordringer.

Kontakt/sosialitet

Hvordan tar hunden kontakt og samarbeider med et fremmet menneske? Her sjekkes også hvordan hunden aksepterer å bli håndtert (testlederen åpner munnen og sjekker tennene).

Lekenhet

Hunden lokkes til å leke med et fremmet menneske. Vil hunden samarbeide? Hvor engasjert er hunden?

Jaktlyst/Forfølgelse

Vil hunden jage en flyvende fille som går i slalåm et stykke borte? Hvor fort starter hunden og hva gjør den når den har tatt igjen «byttet»?

Aktivitet

Hvordan oppfører hunden seg når det ikke skjer noen ting? Eieren står helt stille i tre minutter, testlederen observerer om hunden kan være passiv selv om den akkurat har vært i full fart.

Nysgjerrighet

Noe rart (et menneske i en striesekk beveger seg rart) skjer på avstand. Hvor nysgjerrig er hunden, hvor mye vilje har hunden til å forlate sin eier for å gå og finne ut hva det er? Og etterpå, når hunden skjønner at det rare var et ukjent men normalt menneske, kan den lokkes til lek?

Skudd

I dette momentet sjekkes det hvor skuddredd hunden er. Hunden får høre skudd smelle både under lek og under stillhet.

Redsel

En kjeledress dras plutselig opp foran hunden. Hvor redd blir den? Hvor raskt overvinner den redselen etter overraskelsen? Hvor nysgjerrig er den? Hvor mye støtte trenger den fra sin eier?

Trussel

To spøkelser kommer åpenbarer seg. Hvordan reagerer hunden når en ukjent trussel sakte kommer nærmere? Står hunden i mot trusselen, vil den forsvare seg og sin eier? Når spøkelsene ikke er en trussel lengre, hvor nysgjerrig er hunden på å undersøke de?

Hva betyr hundens signaler i møte med andre hunder?

Farten

Den møtende hundens hastighet har stor betydning. Noe som nærmer seg i høy fart, oppleves som en trussel i hundens verden. Høy hastighet dominerer. Selv om alle andre signaler er vennlige, gjør farten at den møtende hunden tviler og blir usikker. Hastigheten er tydelig. En usikker hund, trenger mere tid i forbindelse med møter. Har en hun høy fart inn i møtesituasjonen, tar ofte møte mye lengre tid, enn om begge hundene nærmet seg hverandre langsomt.

 

Blikket

Blikket er viktig, den styrer mye av hundens språk. Et rettet blikk er et frammover signal som skaper et trykk mot den møtende. Hunden er på vei dit blikket er rettet. Siden er det bare å plusse på andre tydelige signaler som kroppsholdning og hale.

Blikket kan også fortelle at hunden viser underdanighet, men samtidig at den er klar til å si ifra om det trengs. Når en rettet blikk plutselig viker litt, også bare en smule, slipper hunden på trykket mot den møtende hunden.

 

Ørene

Det har ingen betydning om ørene henger eller står rett opp. Se på ørefeste, nærmest hode, om ørene henger. Den bevegelsen er helt identisk på hunder med hengende eller stående ører.

Ørene frammover er et tydelig framoversignal, hunden er oppmerksom. Samtidig legger det litt trykk på den møtende hunden. Hunden er positivt innstilt med hele fokuset rettet mot den andre hunden. Signalet kan oversettes som ” Lyset er rettet på deg”.

Når ørene rettes rett opp mot himmelen, kan dette oversettes med at hunden ”flørter”. Det er et ydmykt signal, en vennlig innstilling. Når ørene rettes bakover vil hunden vise enda mer ydmykhet. Dette er et rolig signal.

 

Munnen

Munnvikene er vanskelige å se. De forskjellige rasene er bygd forskjellig også i ansiktet. Derfor er det forskjell på hvordan munnvikenes signaler brukes og synes. Men generelt gjelder følgende:

– Korte munnviker er et framoversignal, hunden viser dominans og legger trykk framover.

– Lange munnviker, når de dras bakover, er et rolig og ydmykt signal. Ofte gjøres dette enda tydeligere med en synlig slikk med tungen.

– Når munnen er åpen og hunden puster kraftig, er møtesituasjonen stressende. Hunden vet ikke riktig hva den skal gjøre, den har vanskelig for å tolke den andre hunden.

 

Kroppsholdningen

Strekt kropp med vekten framover, er et framoversignal. Den hunden vil bestemme i møte med en annen hund, uansett om intensjonen er lek eller ren dominans.

Om kroppen er lav med tyngdepunktet bak, vil hunden dempe den møtende. Det er et svar på den andre hundens ”trykk”, hvor intensjonen er å vise at den er mild og rolig.

Når tyngdepunktet er så lavt bak at hunden nesten setter seg på rumpa, ja da har den møtende hundens fart og øvrige signaler vært alt for kraftfulle.

 

Halen

Lær deg hvordan akkurat din hund bruker halen. Noen raser holder halen kjempehøyt tross at den nesten ikke går over enden på ryggen. En hale som holdes høyt, rett opp og vibrerer mer en vifter, legger et skikkelig trykk mot den møtende. Da rører resten av kroppen seg langsomt og litt stivt. Den hunden vil bestemme og føler seg størst.

Men den høye halen kan veldig raskt senke seg litt. Da avtar trykket. Samtidig begynner ofte halen å svinge litt mer. Om hundens blikk i tillegg viker bort, viser hunden at den har innsett at den møtende hunden er enda ”større”.

En viftende hale i brede svinger på høyde med enden på ryggen, betyr at hunden er vennligsinnet. Om halen er lavere vil hunden dempe og roe ned. En veldig lav hale, kanskje til og med mellom beina, viser en veldig redd hund som demper alt den kan.

 

Raggen (hårene på ryggen reiser seg)

Det er vanskelig å tolke hva det betyr når hårene på ryggen reiser seg. Håret på noen individer reiser seg ofte og lett. Hos andre hunder syns den knapt, selv om andre signaler er veldig tydelige. Dessuten ser vi ikke raggen på langhårete hunder.

Den enkleste måten å tolke raggen på er at den forsterker andre signaler, den reiser seg sjelden først, alene eller spesielt tydelig. Kanskje kan man sammenligne det som menneskets ”gåsehud”. Den finnes der, men er vanskelig å kontrollere.

golden retriever

 

 

Finn dine svake punkter som hundeeier, og jobb med disse

1. Begynn med å gjøre en enkel analyse. Når oppstår problemer? Sett deg ned og beskriv hendelsesforløpet. Forsøk å rekonstruere dine tanker. Det fins ingen begrensning i hva du opplever som et problem. Alt regnes som forstyrrer hverdagen deres. Hunden kanskje knurrer ved matskålen eller med bein, gjør utfall mot andre hunder, kommer ikke på innkalling eller er redd for søplekasser.

2. Neste steg er å finne ut: Hva føler du når det skjer? Og hvorfor gjør du det? Er du redd for at hunden din eller deg skal komme til skade? At noen i omgivelsene skal bli sint? Eller handler det om at du vil være snill slik at hunden skal like deg og ikke bli “lei seg”? Tenk igjennom dine motiv og over oddsen for at det skal slå til.

3. Gjør en praktisk plan på hvordan du i løpet av en periode kan unngå problemet. Vinn tid for i ro og fred kunne bygge selvtillit på området. Kanskje skal du gå tur et annet sted, eller prate med naboen og be om unnskyldning for at hunden bjeffer i tide og utide. Fortell at du er klar over det og jobber med saken. Slipp ikke hunden løs om den stikker, bruk sykkel og mosjoner hunden din på den måten i en kort periode. Dette er ikke for alltid, bare for en kort stund slik at du får ro og fred til å endre negative tankemønstre til positive.

Herm etter de du beundrer

Det er ikke bare tanken som forandrer din adferd, men også det å imitere adferd kan endre tanken. Studer en person du har som forbilde. Etterlign sikkerheten i bevegelser og i tonefall og gjør de til dine egne. Rollespillet kommer til å få deg til å fremstå som sikrere og tanken er ikke sen om å følge etter.

Cesar millan
Cesar millan og Daddy

Slik fungerer mental trening

Mental trening går ut i fra det faktum at tankens kraft i aller høyeste grad påvirker våre liv, og at vi kan lære oss nye tankemønstre for å endre situasjoner vi finner uhåndterlige. Mange tanker som styrer oss er ikke bevisste, men de fins der. Greia er å erstatte de med tanker som vi selv skaper – positive tanker og mål.

 

 

Du har store muligheter for selv å påvirke livet ditt gjennom å formulere tydelige bilder som jobber med deg i stedet for mot deg. Hjernen kan ikke skille dine nye egne komponerte versjoner som løgn uten aksepterer og arbeider som om de skulle være sanne. Med mye trening kan du virkelig komme på bedre tanker og endre adferd som tidligere har vært i veien for deg. Drømmen om et nært og tillitsfullt samarbeid med hunden din kan bli virkelig.

 

 

 

Er hunden din usikker og redd?

Dårlig selvtillit hos hunder er vanligere enn man kan tro. Hunden har ikke lært seg hva den faktisk klarer å gjøre. Det kan også være at den ikke forstår, og det man ikke forstår det er ofte skremmende. Jo mer du får hunden til å forstå at den klarer, jo mer sikker på seg selv blir den.

– La hunden øve sin kropp ved å trene balanse, hopp, krype under ting, lær den å svømme, gå slalom – ja alt du kan komme på av ting som trener fysikken til hunden din. Når hunden får bedre kontroll på kroppen sin, får den også større selvfølelse.

– Trøst ikke hunden når du ser den blir usikker. Vi mennesker tror at ved å trøste får vi bort det som er skummelt, men slik fungerer det ikke i hundenes verden. Når du trøster med mild stemme, sier du til hunden at den har riktig; det den tror er farlig, er skikkelig farlig! Lat heller som om du ikke merker noe som skulle kunne være skummelt.

– Tren hunden i og selv klare å komme over skumle hinder. Bruk de aller beste godbitene. Legg noe på bakken som hunden må komme seg forbi for å nå godbitene. Det kan være en stige, et teppe som henger fra to stoler som hunden må gå under.

– Begynn og øv med hunden din på agility hinder, men helt uten krav i begynnelsen. Dra til hundeklubben når ingen andre er der i begynnelsen. Ros og ros i massevis de første gangene hunden tør å sette en fot inn i f.eks. agility tunellen. Eller du kan kjøpe deg noen hinder som dere kan trene med hjemme i hagen.

border collie slalom
border collie slalom

 

 

 

3 tegn på en stresset hund

1. Blir aggressiv ved hundemøter.

Mange opplever dette som et problem og ofte handler ikke dette i det hele tatt om aggressivitet uten at hunden har stor interesse for andre hunder. Det merker man når hunden er løs, og dette ikke er et problem.

Når en flokk møter en annen flokk, må noen ta ansvar for det møtet. Akkurat som i serien Robinson hvor en utnevner seg til leder og sier hvem som skal hente ved, lage mat osv. Slik er det også for en hund. Om den har lært seg at ingen tar ansvar for møtet og viser den hva som skal skje, så tar hunden selv den jobben. Det kan den bli ganske stresset av.

2. Drar og sliter hardt i kobbelet

Når du tar fram kobbelet tenker hunden “Jippi så gøy, nå skal jeg på tur”. Feil, feil, feil. Vi skal gå ut. Hunden drar i kobbelet fordi alt annet er så veldig mye mer interessant enn matmor eller matfar. Derfor er draing i kobbelet et så vanskelig problem å få bukt med. Det handler om hvordan hunden ser sin eier. Draing i kobbelet kan også handle om at hunden ikke får nok mental stimulering og derfor blir stresset og rastløs.

3. Bjeffer når det ringer på døren

Om det ringer på døren klokka 3 om morgenen skal det være eieren som tar hånd om det. Om hunden tror at den har fått rollen som vekter, kommer den til å føle ansvar for alle besøk. Da må den ha kontroll på alle som passerer ut og inn, og det kan jo dessuten være en farlig “inntrenger”! Ofte har eieren helt fra den er valp latt hunden springe ut i gangen og ta i mot besøkende når det ringer på døren. Å gjøre det, er like dumt som å la hunden tigge ved bordet.

sint chihuahua
Chihuahua

 

 

Klemme hunden?

Det sies at hunder ikke liker klemmer. De føler seg innesperret. Klemmen er unaturlig sett fra et strengt adferdsvitenskapelig perspektiv. Men hunder er smarte. Om du sakte venner hunden til at klem betyr trygghet, så forstår hunden det. Den kommer snart til å forstå at klemmen er en viktig del av deres nye fysiske liv.

Begynn mildt og enkelt. Sett deg ved siden av hunden og legg hånden på ryggen eller siden. Klø litt samtidig.

I takt med at hunden innser hvor deilig det er å bli klødd, øker du ”klemmen”.

Hemmeligheten er å aldri slutte helt å klø. Til slutt handler det om bamseklemmer, sammen med en nesten ikke merkbar hånd- eller fingerrørelse.

Fysisk kontakt kan lede til en enda bedre relasjon til hunden din, og er også en måte å aktivisere hunden på. Begynner du bevisst å jobbe med hunden fysisk, får den noe å tenke på og det er en skikkelig bra aktivisering.

hundeklem st bernhard
hundeklem St bernhard