Hunden hopper, napper/biter og knurrer på meg. Hvorfor gjør den det?

Har du opplevd at etter å ha stoppet på turen for å snakke med en bekjent at hunden når dere igjen skal begynne å gå begynner å hoppe, snappe/bite etter armen din eller kobbelet? Når du ber den om å roe seg og kanskje blir litt irritert i stemmen blir det bare verre. Da kan hunden begynne å knurre og til slutt så høres hunden sint ut og kan vise tennene når den biter etter deg.

Andre har kanskje opplevd at når hunden finner noe spisbart på tur, vil ikke hunden gi slipp på det og hvis du lykkes med å få det ut, har hunden bitt etter deg.

Knurre kan hunden gjøre i flere ulike situasjoner. Mange hunder knurrer ved lek, i hvert fall om leken blir litt ivrig. Dette betyr ikke at hunden er sint, men den høres farlig ut på gøy. Men om vi mennesker da forsøker å roe hunden ved å rope til den eller høye stemmen kan det føre til misforståelser. Hunden går ut i fra seg selv, den leker og knurrer og når mennesket høyer stemmen tror hunden at mennesket vil øke intensiteten i leken.

Om du vil roe din opphissede hund er det smartere å roe ned deg selv først for så å roe hunden. En annen måte å løse det på er avledning, kast en ball/kong eller flere godbiter.

Hunden som hopper og biter i kobbelet eller eierens arm kjeder seg og vil selv ta ansvar for å kvikke opp turen litt, eller den har overskudd av energi som den trenger å få utløp for. Akkurat som barn kan hunder erte oss i håp om å kvikke opp den andre parten. Ertekroken lykkes når motparten blir så opphisset at den begynner å ta tilbake, da blir det fart på leken! For å roe gemyttene er eneste løsning her også å roe seg selv først og siden roe hunden med dempet stemme og rolige bevegelser.

En hund som føler seg truet av en annen part kan begynne å knurre. Det knurret skal ikke i første omgang oppfattes som en trussel, men som et spørsmål. Oversatt til «Du skal vel ikke bråke med meg nå?» Om vi oppfatter knurret som et spørsmål kan vi gi tydelig beskjed til hunden hva vi mener.

Tar vi med vold fra hunden noe den har i munnen er risikoen stor for at den i samme sekund som den slipper det den har i munnen, biter oss. Om vi bråker med hunden om det den har lykkes å få tak i, oppfører vi oss som konkurrenter. Dette kan fort få hunden til å miste tillitten til eieren. Samtidig som tillitten minsker blir den mindre interessert i å dele det den har og begynner i stedet å vokte.

Om du ønsker å ha en hund som villig slipper det den har klart å få tak i, skal du i begynnelsen ikke ta noe fra den. Gi i stedet hunden din enda mer. Tren ved å gi hunden din et bein, om noen sekunder gir du den en godbit også. Gi hunden flere godbiter igjen litt etterpå. Når du ofte gir hunden din noe mister du rollen som konkurrent og blir i stedet en ressurs for den. En konkurrent vil man ikke ha i nærheten, en ressurs derimot kan gjerne komme innom så ofte som mulig.

Når hunden ser på deg med forventning og kanskje slipper beinet for å ta i mot en ekstra godbit, da kan du avansere. Be hunden din om å bytte. Hunden får godbiten og du får beinet. Avslutt med å gi hunden beinet tilbake. Du lærer hunden at den kan stole på deg og du slipper problem som bunner i at hunden vokter.

Hvor ofte krever du at partneren din skal flytte seg fra godstolen foran TV-en? Hvor ofte drar du partneren din ut av sofaen eller argumenterer for hvorfor du skal ligge i sofaen i stedet?

Å dytte noen vekk fra den plassen personen sitter eller ligger på er i menneskenes verden uhøflig. Det er like provoserende i hundenes verden. Gå i stedet litt vekk og rop på hunden din. Tilby den noe når den kommer og vips så var det problemet ute av verdenen.

Om du fortsatt føler deg usikker på hvorfor hunden din knurrer, kan du forsøke å innlede til litt lek. Gjennom leken oppdager du hvordan hunden din ser ut når den knurrer lekfullt. Gjennom leken oppdager du hva hunden din liker og hvordan den reagerer på deg når du gjør forskjellige ting – dere får bedre kontakt!

Vizla
Vizla

Lær deg å lese hundens signalspråk

basenji-hvit-schaefer
Basenji og hvit Schaefer

En hund som føler seg truet varsler framfor alt med kroppsspråket. Hunder kommuniserer ikke med lyd slik vi gjør. De prater først og fremst med gester, mimikk, holdning og tyngdepunkt – på fram og bakkroppen. Selvfølgelig kan de gi fra seg lyd: de piper, bjeffer, knurrer og uler. Men disse lydene sier egentlig ikke mer enn i hvilken sinnsstemning en hund er i. Om du tenker etter kan du sikkert høre om hunden din bjeffer fordi den er sint, glad eller redd. Men om du skal forstå hvorfor må du se hunden og hva som skjer rundt den.

Når hunden knurrer varsler den at den er sint, men tro ikke at knurringen er det første varselsignalet. Snarere tvert i mot er det det siste hunden tyr til når ingenting annet er blitt oppfattet av motparten.

Hundens første trussel signal er å stirre på motparten, for så å bli helt stiv i kroppen. Neste varsel viser hunden med en framtung og ganske høy kroppsholdning. Så kommer knurringen og i siste hånd viser hunden tennene.

Hunder kan akkurat som vi true offensivt eller defensivt. En offensiv hund er den som søker konflikt. En defensiv hund vil ikke ha bråk, men forsvarer om den må. Dette ser vi ofte når en hannhund går stivbent fram mot en annen hannhund, da er denne offensiv. Den vil imponere den andre hannhunden og dermed få den til å vike.

Den andre situasjonen har du sikkert sett hver gang en hannhund blir alt for nærgående eller påtrengende på en tispe, da svarer tispen med en defensiv trussel. Den forsvarer seg mot den klengete hannhunden.

I begge tilfellene kan hunden knurre, men kroppsspråket er veldig forskjellig. Den offensive hunden er fremover vinklet, hvilket betyr at den har det meste av sin tyngde hvilende på frambeina. Den mer eller mindre stirrer på den andre med fremover vinklede ører. Ser man litt nærmere etter, kan man se at til og med øreroten er vinklet fremover. Munnvikene er korte og gir hunden litt trutmunn. Den offensive hunden gjør seg så stor og imponerende som mulig og derfor reiser den også halen så høyt den kan. Skulle den røre på halen, vil den ikke vifte med halen. Hunder har lettere for å oppfatte bevegelse enn noe som er helt stille, og vibrerer halen sees den bedre av motparten.

Når hunden er opprørt reiser den ragg. En selvsikker hund reiser bare ragg i nakken, men på en redd hund tenderer raggen å være reist fra nakken og hele veien ut på halen. En defensiv hund vil ikke slåss, den vil heller forsøke å komme bort fra situasjonen. Derfor har den tyngdepunktet på bakkroppen, slik at den lett kan snu rundt og komme seg bort fra situasjonen. Halen er lav eller bøyd inn under magen. Ørene er tilbakedratte og bakover vinklet, hvilket gjør at hunden ser ut til å ha en lang og høy panne. I den defensive trusselen løfter hunden gjerne fremre del av leppene og viser tennene. Sett fra siden får hunden litt oppstoppernese.

Det er ikke bare tisper som opplever å måtte forsvare seg. Mange mennesker er så opptatt av sitt eget behov for å klappe fremmede hunden at de ikke kan se at hundene på alle måte forteller at de ikke vil ha kontakt. Husk at du aldri skal strekke deg etter en hund. Vil den bli kjent med deg så kommer den til deg av seg selv. Om hunden ikke kommer til deg når du lokker på den, er det fordi den ikke vil ha kontakt. Respekter hunden og prøv ikke å lure den slik at du allikevel kommer nær den, da risikerer du å bli bitt.

Selv om knurring oftest er et tydelig varselsignal, så må den ikke være det. Om man kjenner til kroppsspråket er det lett å forstå når den mener alvor eller ikke. Til og med hunder kan leke at de har en annen sinnstilstand enn de egentlig har. De kan late som de er farlige.

Når du leker med hunden og dere begge drar i hver sin ende av en leke er hunden avslappet. Trass i at den drar hardt er den allikevel løs og ledig i kroppen. Halen vifter stort fra side til side og ørene er bakover vinklet eller ligger flatt langs hodets sider (hengende ører).

Om begge parter har fortrolighet til hverandre i denne situasjonen, er det vanlig at hunden knurrer lekent. Oftest er det en lysere lyd en det lave mørke knurret ved f.eks. et hundemøte.

Husk at i hundens verden er lyden sekundært, det viktige, det mer nyanserte er alltid hundens kroppsspråk.

6 varselsignal

  1. Hunden stirrer utfordrende
  2. Kroppen blir stiv
  3. Hunden lener seg fremover, slik at tyngdepunktet hviler på frambeina
  4. Ørene, inklusiv øreroten er framover vinklet slik at pannen ser kortere ut
  5. Hunden knurrer
  6. Leppene dras bakover og oppover, slik at tennene blottes

Har du en hund som knurrer, bjeffer, drar hardt i kobbelet eller gjør utfall når dere møter andre hunder på tur?

Du skal lære hunden din og ikke bry seg om møtende hunder, inntil du bestemmer hva dere skal gjøre. I begynnelsen må du være klar. Så fort du ser en møtende hund gir du hunden din en kommando. Det beste er å be den om å sitte. Det kan også i begynnelsen være lurt å gå litt vekk fra den møtende, slik at det blir mindre belastende for hunden din.

Når du har satt hunden gir du den ros og en liten godbit, pass på at den blir sittende. De første gangene kan du holde en godbit til i hånden uten å gi den. Hunden vet at den kommer til å få godbiten når den gjør riktig. Men du prater rolig og rosende til hunden helt til den møtende hunden har gått forbi. Først da gir du godbiten.

Dette skal dere trene på også når dere ikke møter hunder. Overrask med kommandoen Sitt og gjør øvelsene gradvis litt vanskeligere. Til slutt kan du si Sitt, slippe kobbelet, ta et par steg bort og hunden sitter fortsatt stille. Da går du tilbake og belønner, rop aldri på hunden for at den skal komme til deg.

Om du vil kan du legge til en annen ting når dere trener på hundemøter. Når den andre hundeeieren nærmer seg kan du rope vennlig: « Jeg holder på å trene hunden min til og ikke bry seg om møtende hunder, kjempesnilt om dere kan gå forbi uten å bry dere om oss». Da skjønner den møtende at du ikke vil at deres hunder skal hilse – og fra din hunds synsvinkel – er det du som møter de møtende.

amerikansk cocker spaniel
Amerikansk cocker spaniel