Hva betyr hundens signaler i møte med andre hunder?

Farten

Den møtende hundens hastighet har stor betydning. Noe som nærmer seg i høy fart, oppleves som en trussel i hundens verden. Høy hastighet dominerer. Selv om alle andre signaler er vennlige, gjør farten at den møtende hunden tviler og blir usikker. Hastigheten er tydelig. En usikker hund, trenger mere tid i forbindelse med møter. Har en hun høy fart inn i møtesituasjonen, tar ofte møte mye lengre tid, enn om begge hundene nærmet seg hverandre langsomt.

 

Blikket

Blikket er viktig, den styrer mye av hundens språk. Et rettet blikk er et frammover signal som skaper et trykk mot den møtende. Hunden er på vei dit blikket er rettet. Siden er det bare å plusse på andre tydelige signaler som kroppsholdning og hale.

Blikket kan også fortelle at hunden viser underdanighet, men samtidig at den er klar til å si ifra om det trengs. Når en rettet blikk plutselig viker litt, også bare en smule, slipper hunden på trykket mot den møtende hunden.

 

Ørene

Det har ingen betydning om ørene henger eller står rett opp. Se på ørefeste, nærmest hode, om ørene henger. Den bevegelsen er helt identisk på hunder med hengende eller stående ører.

Ørene frammover er et tydelig framoversignal, hunden er oppmerksom. Samtidig legger det litt trykk på den møtende hunden. Hunden er positivt innstilt med hele fokuset rettet mot den andre hunden. Signalet kan oversettes som ” Lyset er rettet på deg”.

Når ørene rettes rett opp mot himmelen, kan dette oversettes med at hunden ”flørter”. Det er et ydmykt signal, en vennlig innstilling. Når ørene rettes bakover vil hunden vise enda mer ydmykhet. Dette er et rolig signal.

 

Munnen

Munnvikene er vanskelige å se. De forskjellige rasene er bygd forskjellig også i ansiktet. Derfor er det forskjell på hvordan munnvikenes signaler brukes og synes. Men generelt gjelder følgende:

– Korte munnviker er et framoversignal, hunden viser dominans og legger trykk framover.

– Lange munnviker, når de dras bakover, er et rolig og ydmykt signal. Ofte gjøres dette enda tydeligere med en synlig slikk med tungen.

– Når munnen er åpen og hunden puster kraftig, er møtesituasjonen stressende. Hunden vet ikke riktig hva den skal gjøre, den har vanskelig for å tolke den andre hunden.

 

Kroppsholdningen

Strekt kropp med vekten framover, er et framoversignal. Den hunden vil bestemme i møte med en annen hund, uansett om intensjonen er lek eller ren dominans.

Om kroppen er lav med tyngdepunktet bak, vil hunden dempe den møtende. Det er et svar på den andre hundens ”trykk”, hvor intensjonen er å vise at den er mild og rolig.

Når tyngdepunktet er så lavt bak at hunden nesten setter seg på rumpa, ja da har den møtende hundens fart og øvrige signaler vært alt for kraftfulle.

 

Halen

Lær deg hvordan akkurat din hund bruker halen. Noen raser holder halen kjempehøyt tross at den nesten ikke går over enden på ryggen. En hale som holdes høyt, rett opp og vibrerer mer en vifter, legger et skikkelig trykk mot den møtende. Da rører resten av kroppen seg langsomt og litt stivt. Den hunden vil bestemme og føler seg størst.

Men den høye halen kan veldig raskt senke seg litt. Da avtar trykket. Samtidig begynner ofte halen å svinge litt mer. Om hundens blikk i tillegg viker bort, viser hunden at den har innsett at den møtende hunden er enda ”større”.

En viftende hale i brede svinger på høyde med enden på ryggen, betyr at hunden er vennligsinnet. Om halen er lavere vil hunden dempe og roe ned. En veldig lav hale, kanskje til og med mellom beina, viser en veldig redd hund som demper alt den kan.

 

Raggen (hårene på ryggen reiser seg)

Det er vanskelig å tolke hva det betyr når hårene på ryggen reiser seg. Håret på noen individer reiser seg ofte og lett. Hos andre hunder syns den knapt, selv om andre signaler er veldig tydelige. Dessuten ser vi ikke raggen på langhårete hunder.

Den enkleste måten å tolke raggen på er at den forsterker andre signaler, den reiser seg sjelden først, alene eller spesielt tydelig. Kanskje kan man sammenligne det som menneskets ”gåsehud”. Den finnes der, men er vanskelig å kontrollere.

golden retriever

 

 

Skal du ha hund nr. 2?

St. Bernhard valp og voksen
St. Bernhard valp og voksen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig har dere fått hund nr. 2, men hjelp! Deres “gamle” hund virker ikke å sette pris på det nye tilskuddet i familien. Bare vær rolig, at den eldre hunden setter valpen på plass er akkurat som det skal være.

Når dere har kommet hjem med valpen og den blir satt ned på gulvet, går kanskje den først så uinteresserte voksne hunden over til å være mer truende og voktende for leker, matskål eller hundeseng. Så fort valpen nærmer seg noen av delene høres et lavt knurr. Noen ganger gjør den skikkelige utfall mot valpen med klaprende kjeft. Valpen blir da så forskrekket at den kanskje i forvirringen løper rett på en stol og piper hjerteskjærende. Da spør du deg kanskje om din voksne hund har blitt helt dum?

Men, nei dette er hvordan flokkdyr opptrer. Hester, katter – samme sak. Nykomlinger holdes i “kort line”. Noen ganger i en time eller to uker. Stopp opp og tenk! Hvordan gjør vi det selv når vi får en ny medarbeider på jobben? Får den nyansatte de morsomste oppgavene eller gir vi han/henne noen av våre kjedeligste oppgaver? Det tar tid å integrere individer som ikke selv har valgt hverandres selskap, og det tar tid å få de til å akseptere og respektere hverandre.

Å forsøke å påvirke eller påskynde denne prosessen får ofte motsatt effekt. Redder du valpen fra den voksne hunden, blir valpen mer frimodig samtidig som den voksne hunden får et enda større behov for å sette den lille på plass. Om du skal gripe inn, bør du gjøre det ved å dempe valpen. Ikke legg bånd på den voksne hunden, risikoen blir da at konflikten forflyttes og blåses opp når valpen blir kjønnsmoden. Den utviklingen vil du ikke ha. Det krever alltid mer krutt å få en tenåring til å tone seg ned enn et barn.

Hva er på riktig side av grensen når hundene skal venne seg til hverandre:

1. Hvem søker opp hvem?

Synes du at den voksne hunden knurrer veldig mye bør du studere hundene en stund. Hvem er det som kommer til hvem? Så lenge det er valpen som går til den eldre hunden kan du la den voksne hunden få holde på. Det er tross alt ingen som tvinger valpen til å gå bort til den store buldrende hunden, uten det er selvvalgt. Om det skulle være slik at valpen prøver å flytte seg vekk fra den eldre hunden hele tiden, og den voksne fortsetter å gå etter, kan du gå imellom.

2. Eldst vet best

Minst problemer blir det faktisk om den voksne hunden strengt og med en gang setter opp spillereglene for deres omgang. Betydelig vanskeligere gjør den “snille” (eller snarere konfliktredde) hunden det for seg. Gjennom og hele tiden gå unna eller å be menneskene om hjelp, lar den voksne hunden valpen få gire seg opp. Når den da innser at den må si ifra kan valpen være så oppspilt i sin lek at den ikke oppfatter den voksne hundens budskap. Resultatet blir da ofte at den voksne hunden må ta skikkelig i for å få den lille oppkomlingen til å reagere. Etter en slik hendelse kan det ta noen dager før valpen får tilbake tiltroen til den voksne hunden. Så ikke legg deg i, men la den eldre hunden sette spillereglene for omgangen.
Ved å holde den lille i “kort line” den første tiden gjør den voksne hunden det enklere for seg når valpen blir eldre og modigere. Et par måneder senere når valpen er fire måneder, er det mange som forundres over hvor små signaler den voksne hunden sender, og allikevel reagerer valpen med en gang. Et øyekast, et sekund stivhet i kroppen og valpen rygger med en gang. Selv kaster vi ofte bort denne tiden til å nutte og putte med valpen. Siden når vi sitter der med en overtrøtt valp som farer omkring, bjeffer og biter i alt den får tak i, lurer vi på hvordan vi skal klare å få slutt på det.

3. Studer hundenes språk

Ikke bekymr deg. Studer heller samspillet mellom hundene. Hvilket signal fikk valpen til å slutte? Var det en lyd, en bevegelse eller et blikk? Hvordan viste valpen at den forstod den eldre sitt budskap? Hvordan avsluttet den voksne hunden leken? Kommunikasjon mellom valp og voksen hund er fascinerende ettersom den er så tydelig. Studer den eldre hunden og ta etter det den gjør! Din valp kommer ikke til å lære seg det norske språket. Men her har du en gylden mulighet til å lære deg hvordan hunder kommuniserer med hverandre.

Det er spennende å studere to hunder, men ikke ha det travelt med å skaffe hund nr. 2. La den første bli voksen, i hvert fall 2 år, gjerne mer. Om aldersforskjellen er stor, blir risikoen for rivalisering mindre og sjansen større for at de kommer til å trives sammen.

Her kan du kjøpe valpepakker

 

 

Slik oppdager du at noe er galt med hunden din

– Atferdsendringer, din hund som vanligvis er glad blir aggressiv eller apatisk.

– Hunden mister appetitten

– Reagerer på berøring

– Hunden trekker seg unna, og kommer ikke og hilser som vanlig når du kommer hjem.

– Endring i bevegelsesmønsteret. Favoritt leken som f.eks. å hente pinner er ikke like gøy som før. Hunden følger deg hakk i hel på turen, uten å springe rundt å snuse som vanlig.

– Hunden biter seg eller slikker seg på samme sted.

– Din hund som vanligvis er rolig, er stresset og har vanskeligheter med å falle til ro.

– Halen vifter ikke like ivrig som den pleier å gjøre.
Hunder innbiller seg aldri smerte. Har de vondt så har de vondt. For å finne roten til det vonde er det viktig at du lærer deg hundens signaler.

Vizla som sover

Lær barn grunnreglene i hundespråk

– La hunden ta den første kontakten. Dette er spesielt viktig om den viser litt usikkerhet i forhold til mennesker. Ikke se den rett i øynene og ikke klapp den oppå hodet.

– Lær barn å sitte ned om de skal hilse på valp eller liten hund, da oppleves det mindre truende for valpen.

– Viktig å lære barn å ha like stor respekt for en fremmed hund, som et fremmed menneske.

– Hunden må få spise i fred. Uansett om det er mat eller bein.

– Det er viktig at hunden må få sove og hvile i fred. Om hunden har en bestemt soveplass er det lettere å få barnet til å respektere at dette er et fredet sted for hunden. Men uansett om hunden sovner under bordet i stua eller på gulvet i gangen skal den få ligge i fred.

– La aldri barn gå tur med hund alene. Uansett om de har full kontroll og hunden oppfører seg eksemplarisk. Det finnes andre hunder og hundeeiere. Utsett ikke barn for å havne mitt opp i et hundeslagsmål.

– Lær barn å tolke hundens signaler. Lær å kjenne igjen en glad hund, usikker hund, redd hund og sint hund, og hvordan de skal oppføre seg i forhold til det.

– Små barn er hardhendte og kan ikke fra starten av skille mellom slå, klype, klore eller «klappe fint». Hunder har en annen måte enn vi til å si ifra om det gjør vondt, så lær barn det.

– Alle hunder har jaktinstinkt. Et løpende barn innbyr til jakt lek. Man kan aldri avbryte en lek ved å springe fra en hund.

– Hunden er et levende vesen, ingen leke.

Jente klemmer St.Bernhard
Jente klemmer St.Bernhard