Min hun er redd!

Menn i capser, busser, støvsugeren eller en flyvende plastpose. Å bli redd er en innebygd forsvarsmekanisme hos alle dyr, og hos oss mennesker. Tilskuddet av adrenalin gjør at vi kan løpe raskere fra vår fiende og om vi skulle bli fanget så kan vi bli så sinte at vi kanskje kan lykkes i å slå oss fri.

En redd hund går og spenner seg. Det resulterer ofte i problemer med mage og tarmer, eller at hunden begynner f.eks. å gnage på sko, fjernkontroller, ledninger eller å ødelegge møbler for å bli kvitt angsten. Hva som gjør en hund redd varierer. Det kan være alt fra for lite sosialisering under valpetiden til engangs hendelser i voksen alder. Det kan være genetisk arv eller at eieren overfører sin redsel til hunden.

Torden er et godt eksempel. Om man selv er redd for torden og kryper sammen hver gang det braker, oppfatter hunden dette. Mye handler om relasjonen mellom eier og hund. Har man en trygg relasjon, stoler hunden på at du har kontroll. Ellers føler hunden at den selv må ha kontroll.

En annen dessverre relativt vanlig årsak til redsel hos hunder er smerte. Når hunden har vondt, minsker hundens evne til å kunne forsvare seg. Den blir mer følsom og har vanskeligheter for å håndtere ulike situasjoner. Derfor er det viktig å konsultere veterinæren først om du har en engstelig hund.

Det er ikke alltid like lett å fange opp om en hund har vondt. En redd hund er noe ukontrollert i sine bevegelser. Den kan kræsje med andre dyr eller mennesker, klatre på sin eier eller dra i kobbelet for å komme bort. En redd hund overdriver og forstørrer sine signaler. Mens en sint hund kan reise ragg i nakken, reiser en redd hund ragg over hele kroppen. Men – om hunden blir så redd at den får angst, kan den bli passiv i stedet. Halen og hode bøyer seg inn mot kroppen, øynene er uttrykksløse og i denne posisjonen er det mange som tror hunden ikke er redd, men det er den!

Et annet scenario er om hunden har en litt mer aggressiv legning eller føler seg trengt opp i et hjørne, da går den til attakk. I slike tilfeller kan det være at eieren ikke kan nok om rasen og at hunden derfor har fått ta for mye av ansvaret selv og blitt dominant.

En utrolig viktig grunnforutsetning i valpens oppdragelse er sosialiseringen – la den bli vant til forskjellige mennesker, dyr, lyder og miljøer som liten. Be hjem ulike mennesker som valpen får møte, lange, tykke, mørkhåret, lyshåret, skrikende barn, gammel mann med hatt osv. Det er vanskelig å venne hunden til alt og man skal ikke stresse den, men man kan tenke over sin egen livssituasjon. Hva kommer min hund til å bli med på? Kommer vi til å være mye i stallen, ja da er det viktig og tidlig venne hunden til hester.

Det samme gjelder miljøtreningen. Besøk fremmede steder, fra bytorg, heiser, busser og smale broer. Vet du at dere skal være mye i båt på sommeren, så begynn tidlig og venn valpen til å være i båten. Tren – et trinn av gangen. Man trenger ikke kjøre heisen første gangen, men gå inn og gå ut og belønn. Naturligvis handler ikke alt om valpetiden. Også enslige hendelser kan forårsake redsler, hvilket er det enkleste å endre ved å finne tilbake til det positive i aktiviteten. Forutsatt at man vet hva som har forårsaket hendelsen. Hunden kan ha gått mot et strømgjerde og fått støt, men ikke blitt redd for gjerdet men for gresset den gikk på. Siden har man en hund som du ikke kan fatte og begripe hvorfor ikke vil gå på gresset i hagen.

Som oftest har man ikke hele bildet klart for seg, hva er årsakssammenhengen? Men man trenger ikke alltid å fokusere på selve bakgrunnen. Hunder er fenomenale til å assosiere, både positive og negative ting. Mange ganger kan nøkkelen være å snu situasjonen til noe positivt som hunden tidligere opplevde som ubehagelig. Det handler om belønning, og det er hunden som avgjør hva som er belønning. Det kan være kos eller en morsom lek. Det må ikke være godbiter, men det er en bra belønning når det gjelder redsler fordi mat har en beroligende effekt. Alle hunder blir redde innimellom, men en hund med god selvfølelse og god kroppskontroll påvirkes mindre. Sporter som agility, freestyle og sportrening er givende treningsformer for å bygge selvfølelsen. Hunden får mulighet til å gjøre egne beslutninger. Da jobber man med hele hunden, både fysisk og psykisk og hunden bygger opp en trygghet i seg selv.

5 tabuer for hundeeieren

  1. Å bli sint. Ditt sinne gjør hunden enda mer redd.
  2. Å konfrontere redselen. Å tvinge hunden øker ubehaget for hunden.
  3. Å trøste og dulle. Trøst og dulling lærer hunden at det faktisk skjedde noe farlig.
  4. Å jakte. Går du for fort fram, mister du momentet med avdramatiseringen.
  5. Å miste lederskapet. Å håpe at hunden i stedet trøster deg i ubehagelige situasjoner, får selvfølgelig ikke hunden til å stole på deg.

3 smarte metoder

  1. Avstandstrening. Ta små trinn. Gå fram og se, pass på at hunden holder seg rolig og er mulig å få kontakt med. Belønn. Gå litt, litt nærmere for hvert treningstilfelle og belønn. Blir hunden redd, går du tilbake der hunden er trygg.
  2. Tilvenning. Er hunden redd for høye lyder? Kjøp en CD med lyd av torden og sett på lavt volum, mens dere gjør noe koselig. Sett lyden litt høyere trinnvis. Når hunden ikke viser noe tegn på uro, kan du la hunden være alene i rommet.
  3. Hundehjelp. Akkurat som redsler kan også positive assosiasjoner overføres til hunden. Få hjelp av en rolig og erfaren hund! Om den andre hunden ikke er redd for smale bruer, glatte gulv eller fremmede med caps, så lærer din hund å koble bort redselen.

Miljøtrening

Tråkk på presenningen. Mange hunder liker ikke rare underlag. Brett sammen en plast duk til en liten firkant. Klikk/Oppmuntre hunden når den viser interesse for duken. I begynnelsen holder det med en pote på duken for å få belønning. Brett ut duken og hell på litt vann for å vise at til og med når det er litt glatt er det morsomt,  gi belønning.

Bråketrening

Velte tårn. Bygg opp et tårn av plastbokser. Klikk/oppmuntre hunden hver gang den viser interesse for tårnet. Belønn skikkelig når hunden lykkes med å velte tårnet. Et alternativ er å gjemme en godbit i en av boksene i tårnet.

Balansetrening

Gå på bro. Bygg opp en smal bro med planker fra bakken og noen steg opp på en trapp eller flatt på bakken. Klikk/oppmuntre hunden når den gjør forsøk på å gå ut på planken. Om hunden er skeptisk kan du legge en godbit et stykke ut på planken, og belønne for hvert ekstra steg som hunden tør å ta.

Møtetrening

Møte med hunder. Få hjelp av en god venn med hund i kobbel eller i inngjerdet hage. Distraher hunden din allerede på avstand slik at fokus er hos deg. Legg en godbit nærme den andre hunden og la hunden din selv velge å gå nærmere. La kobbelet være slakt. Naturligvis bør du kjenne både hund og eier før du begynner å trene.

Boxer valp
Boxer valp

Hvordan finne oppdretteren som passer akkurat deg?

Det er ikke bare oppdrettere som skal velge mellom kjøpere. Det er like viktig at du som er på vei til å kjøpe valp, kjøper av en oppdretter som passer deg. Dessuten er valpens første måneder kjempeviktige og det som skjer i denne perioden kommer til å påvirke valpen resten av livet.

Oppdretterens arbeid er avgjørende for hva akkurat din valp har med seg i bagasjen. Valper som har vokst opp i et “rikt” miljø utvikler nysgjerrighet, vil utforske og kan bli mer dominante enn valper med motsatt erfaring. En hund som har hatt en barndom uten menneskelig kontakt og håndtering trenger ekstra trening for å bli sosialisert av mennesker.

God kontakt mellom oppdretteren og kjøperen gagner begge parter. Du som kjøper skal se på din valps oppdretter som en ressurs, noen du kan henvende deg til fremover for spørsmål om rasen osv. Derfor er det verdifullt å komme bra overens allerede fra begynnelsen av. Med andre ord så er det ikke antall priser, eller hvor lenge oppdretteren har holdt på som er det avgjørende, når du leter etter oppdretter. Stol på instinktene, hjerte og hjernen når du velger oppdretter.


Husk!

– Møt og prat med oppdretteren flere ganger. Det er viktig at du føler du får bra svar på dine spørsmål.

– Se på miljøet valpene vokser opp i. Er det et hjemmemiljø eller avskilt uten så mye kontakt med mennesker? Er stedet rolig eller stressende?

– Møt foreldredyrene og oppdretterens andre hunder, da får du et hint om hvordan din hund kommer til å utvikles.

– Hvordan ser oppdretteren på deres fremtidige relasjon? Er det takk og adjø så fort du har hentet hjem valpen, eller er du velkommen til å ta kontakt med spørsmål i fremtiden?

Hva står på ønskelisten til oppdretterne, når de treffer potensielle valpekjøpere?

 

– Ha mye tid til hunden

– Tidligere erfaringer med hund

– Ha lyst til å aktivere hunden

– Være belest om rasen

– Like å være ute i naturen

– Ha en holdbar familiesituasjon

– Være konsekvent

– Være aktiv

– Passe på at hunden får bra fôr

– Ha bra kontakt med oppdretteren

Irsk setter valper
Irsk setter valper

 

«Honeymoon» med valpen

Den aller første tiden hos sin nye eier trenger valpen først og fremst masse nærhet og opplevelser i små doser. Selvfølgelig også søvn, for å bearbeide alt det nye. Pass på å lage gode rutiner under den første tiden, det vil du ha igjen for senere i deres framtidige liv sammen.

– Hvile. Formiddag og ettermiddag sammen med deg og alene. Tilby den gjerne noe å gnage eller tygge på for å roe ned.

– Håndtering. Stell med valpens kropp hver eneste dag, bit for bit og vær raus med belønninger.

– Passitivitet. Hold valpen nære deg noen ganger hver dag. Slipp ikke før den er helt rolig.

– Gåturer. Gå mange korte turer på bare noen minutter hver dag. Gå også en lengre tur på en halv time, og la valpen studere omverdenen.

– Sosialisering. Treff mennesker og andre hunder/dyr i passe mengder.

– Stimulering. La valpen oppdage noe nytt hver dag. La den f.eks. bade, få en ny leke eller rive i stykker en eske med godbiter i.

Ha det herlig med din nye valp!

Tips til lek mens dere har det gøy sammen!

Pølsespor

Gå ti til tyve meter rett fram på gresset og legg ned en liten pølsebit i hvert forspor. Om du har vinden mot deg vil valpen kjenne den deilige duften av neste pølse rett i mot seg. Har du vinden i mot deg, krever det mer jobbing av valpen.

Sett valpen ned foran den første godbiten og gjør den oppmerksom på at pølsebiten er der. Kanskje du må hjelpe den på vei mot neste pølsebit, men så lar du valpen finne ut meningen med å følge pølsesporet. Om den mister interesse og begynner å gjøre noe annet, må du fange dens oppmerksomhet inn på sporet igjen. Jo mere hjelp du gir, jo lengre tid bruker valpen på å forstå hva det går ut på.

Pinscher valp