Hvordan få din hunds oppmerksomhet når dere møter andre hunder

Tren i flere korte omganger i å lære hunden din Sitt. Tren på forskjellige måter, i ulike situasjoner og miljøer. Sitt handler om at hunden skal sette seg og bli sittende i vente på at du skal bestemme deg for å gjøre noe annet.

Belønn hunden med det du vet den liker. Varier belønningen.

Her er et eksempel på en øvelse du kan gjøre:

  1. Be hunden sitte. Vis en favoritt leke eller en bit av den beste godbiten. Kast tingen et stykke unna, men stå slik at du kan hindre hunden i å løpe etter tingen. Hunden skal bli sittende.
  2. Gå bakover et par meter, men ha fokus på at hunden sitter.
  3. Kall inn hunden. Når den er helt framme ved beine ditt, roser du kort og sier Vær så god, samtidig som du viser vei mot leken/godbiten.

Neste gang dere møter en hund, gjør dere denne øvelsen. Da kommer hunden din til å ha oppmerksomheten på deg i stedet for den møtende.

Du kan også bare si Sitt når hunden din begynner å bli flink til å forstå deg. Da vet den at så fort den andre hunden har gått forbi, blir det skikkelig gøy sammen med deg.

hunde som er blandingsrase
Lava

 

8 trinns treningsprogram for hund og eier

1. Gå tur et annet sted enn du pleier. Går du en ny vei vil du merke at kroppen blir mer sliten og svarer på treningen. Det gjelder også for hunden.

2. Varm opp. Start med 10 min oppvarming. La hunden få snuse og gjøre fra seg, slik at det er unnagjort.

3. Begynn å gå. Ta hunden i kobbel om den har gått løs og gå midt i veien (du må selvfølgelig gå et sted der det ikke er mye trafikk som for eksempel en skogsvei). Nå skal dere gå fokusert og det er ikke noe snusing. Gå med lange raske skritt i ca 20-30 min. Bruk armene også. Du skal kjenne at pulsen øker og at du må puste raskere. Da vet du at du holder et passe tempo. Om du går så fort at du ikke kan prate, må du senke farten.

4. Hold tempoet. Pass på at hunden holder det samme tempoet. Når det blir oppoverbakke forsøker dere å holde samme tempo og steg lengde. Da blir det naturlig intervall trening. Bein- og rompemuskler får seg en skikkelig omgang. I nedoverbakke må dere passe på knærne, men til og med her trenes rompe, lår og balansen.

5. Etter 30 min rask gange er det på tide å gå ut i terrenget. Gå oppover i terrenget med hunden i kobbel. Gå over grener og ujevne underlag. La beina jobbe. Hunden kan snuse, men pass på å ha et fint driv i gangen.

6. På tide å turbo-gå tilbake. Ta lange steg og bruk armene. Gå skikkelig intensivt og kjenn pulsen øke. Hold hunden tett inntil deg og ikke tillat snusing.

7. Roe ned. Vel hjemme lar du hunden roe ned. La den få snuse og springe litt løs, det forbygger skader.

8. Strekke ut. Legg hunden på en sten eller lignende, og la den ligge stille der. Det er også bra trening for hunden mentalt. Imens strekker du ut lårene foran og bak, hoftebøyemuskelen og leggene. Du kan også gjøre armhevinger mot en stein. La hunden øve på å være passiv imens. Om du vet hvordan du strekker ut hundens muskler eller bare gir en lett massasje, så kan dere jo ha en liten kosestund når dere kommer inn.

For at både hund og eier skal ha best effekt av treningen bør man gjøre det 2-3 ganger i uken. Da vil dere se resultater.

Schaefer i gresset
Schäfer

 

Kløv = Trening for kropp & knott

schäfer med kløv

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En hund som får bære kløvvesker blir sterk og stabil i forkroppen. Dessuten synes mange hunder det er morsomt og motiverende, fordi de får en viktig oppgave å konsentrere seg om. Sist men ikke minst, du får jo hjelp til å bære! Kløven kan være med om det så er en liten tur i butikken eller på tur i fjellet.

Til å begynne med kan hunden bære tomme kløvvesker, etter hvert kan du legge mer og mer vekt i veskene i takt med at hunden blir sterkere. Viktig er det også at hunden er ferdig utvokst og fri for leddproblemer.

 

 

12 råd for hverdagstrening med hund

1. Gjør det på samme måte hver gang du lærer hunden din noe nytt og vær tydelig.

2. Om hunden er stresset har den dårlig konsentrasjon og kommer ikke til å huske det du lærer den. Om du deltar på kurs så er tiden i mellom kurskveldene viktige. Stressnivået hos hunden øker på kurskveldene.

3. Varier belønningen og varier utfordringen, hunden skal ikke vite hva som kommer. Det er også bra å variere hvor du trener.

4. Ikke glem å ta pauser i momenttreningen.

5. Gjør det morsomt, vis hunden at der er gøy og få den til å synes det også. Gjenta ikke et vellykket moment mer enn to til tre ganger. Ingenting blir morsomt for mange ganger og kan i stedet føre til avlæring.

6. Om du øker vanskelighetsgraden suksessivt blir det mer motiverende for hunden.

7. Slutt når det går bra. Men man må ikke slutte ” når det går best” – det er ikke noen katastrofe å slutte hvis konsentrasjonen svikter. Ta heller en pause.

8. Tren konsentrasjonsøvelser for seg og lær hunden at det lønner seg å konsentrere seg. Det gir resultater i den øvrige treningen, men tren det ikke sammen med et moment.

9. Finn ut hva du ønsker å forsterke med din belønning. Senk kravene litt på utføringen når du innfører en ny måte å belønne på eller skal trene i et nytt miljø.

10. Vær nøye med å vise hunden når dere er ferdige med treningen, ”nå kan du gjøre hva du vil”.

11. Lær deg å bli effektiv på treningen – sats på kvalitet ikke kvantitet.

12. Husk at det viktigste er relasjonen mellom deg og hunden din. Alt annet er sekundært.

Glem ikke at treningen skal styrke båndet mellom deg og din hund.

3 Rhodesian Ridgebacks
3 Rhodesian Ridgebacks

Valpens utvikling fra uke 1 til 1 år

Uke 1-2 -> Livet i valpekassa

Valpen er døv, blind og følsom for berøring og temperatur. Den har bra smakssans men dårlig luktesans. Ca ved 2 uker åpner valpen øynene, men synet er fortsatt dårlig. Framparten fungerer, men bakdelen blir mest slept med.

Uke 2-3

Synet utvikles og hørselen blir raskt bedre. Bakbeina begynner å henge med og halen vifter. De første tennene viser seg. Valpen oppdager sine søsken og gjør forsøk på lek.

Uke 4-5

Valper fødes både psykisk og fysisk uutviklede. Først ved 4 ukers alder begynner valpen å kunne ta intiativ og søke opp det som interesserer den. Den reagerer også sterkere på omgivelsene og i løpet av denne uken begynner valpene å reagere mistenksom på fremmede. Alle hører ikke til flokken, hvem er du?

Uke 3-12 -> Ut å oppdage verden

Denne perioden kalles sosialiseringsperioden. Oppdagelsesferd ut i livet begynner. Valpen begynner å interessere seg for livet utenfor valpekassa. Verden skal helt enkelt presenteres i hele sin herlighet. Selvfølgelig er det den fremtidige samarbeidspartneren som skal vise vei. Hundens beste venn; mennesket skal inn som læremester. Valpen skal lære seg å kjenne og bli fortrolig med mennesket, samtidig som tispa (moren) drar seg unna etter hvert som ukene går.

Uke 8

Midt i den viktige tiden når valpen skal ut i verden for å se og lære kommer du og henter den. Og selvfølgelig er du den beste mentoren og riktig person til å presentere livet som det kommer til å se ut for dere. Rundt den åttende uken er valpen i beste modus for å knytte kontakter og være sosial. Det gjelder mennesker, hunder og andre dyr. Uansett hvem den støter på, er det en potensiell venn.

Uke 13-16 -> Teste grenser

Når valpen er rundt tretten uker støter du på første runde med hormoner. Halvt kjønnsmoden er et begrep å huske. Både hos hannhunder og tisper øker det mannlige kjønnshormonet testosteron.  Den lille krabaten tøffer seg opp, knurrer og utfordrer deg med dueller om lederskapet. Det finnes valper som i stedet for å bli litt tøffe og heve garden heller reagerer med å bli engstelige og redde. Uansett hvordan valpen oppfører seg, skal du møte den med størst mulig rolighet. Den trenger ikke være hverken tøff eller redd, det finnes ingenting her i verden som du ikke klarer. Du har tatt rollen som den gode lederen. En morsom leder som finner på alle mulige leker og overraskelser, og som vet å avslutte i riktig tid. Start- og stopp knappen hviler trygt i dine hender.

3-6 måneder -> Knytter bånd

Denne tiden er viktig for å lære hverandre å kjenne. Nå lærer valpen din seg hvor den hører hjemme. Samtidig som den psykiske og fysiske utviklingen fortsetter, har dere startet et samarbeid. Valpen som har følt seg i sentrum, finner seg til rette i flokken og blir del av en større sammenheng. Dere lærer hverandres språk og dette er tiden for diverse praktisk innlæring. Valpen forstår og trives med å fungere etter flokkens ønsker.

5-7 måneder -> Spøkealderen

Plutselig er alt farlig – naboens søppelkasser, plastposer som flagrer i vinden, mose på trestubber osv. Rolig, valpen har ikke blitt gal. Du later som ingenting og går videre, så roer det snart ned seg. Dette er også tiden da den lydige valpen mister sin hørsel. Det kan i hvert fall virke sånn når innkallingen som fungerte så bra, plutselig ignoreres helt. Mye av nonchalansen kommer helt enkelt av den økede nysgjerrigheten på verden.

9 måned -> slyngelalderen

Omtrent i denne perioden blir de fleste hunder kjønnsmodne, men det varierer mye. Små raser kan bli det tidligere, store raser kan drøye over året. Første løpetid viser at tispen er klar for å få valper, men mentalt er hun langt i fra moden. Under denne tiden kommer hunden til å stille spørsmål om dens plass i flokken. Har den havnet riktig? Og skal saker og ting virkelig møtes sånn som min eier sier? Kan man ikke gjøre slik i stedet?

Hunden går igjennom flere perioder hvor den kommer til å utfordre ditt lederskap. Hos noen hunder merker man det neste ikke, mens hos andre er det skikkelige oppgjør. Et alternativ til det trassete tøffe, kan være at hunden viser redsel og underdanighet. Din oppførsel har samme mål uansett hvordan din hund oppfører seg. Du vil ha en hund som følger deg og er trygg. Demp eller støtt i forhold til situasjon.

1 år – Gratulerer!

Når de verste hormonstormene har rast fra seg, kommer det rolige. Det kan være deilig å vite at mønsteret ofte kommer igjen, ro etter storm. Nå er valpen stabil og realtivt sterk både psykisk og fysisk. En utmerket tid for introduksjon av mere avansert trening. Mange spesialkurs hilser velkommen til hunder i denne alderen.

valp i kurv